Jeg prøver.. tror jeg

Jeg må være verdensmester i å finne på unnskyldninger, til meg selv! Da jeg kom hjem idag satte jeg meg ned for å lese til årets sannsynligvis siste historieprøve, den teller litt óg liksom. Siden jeg kom hjem har jeg forsøkt å overbevise meg selv om at jeg “bare måååå…” ettellerannet først. Det er tydeligvis superviktig å bare lese alle nettaviser jeg kommer over. Det er også helt nødvendig at jeg leser litt i alle de uinteressante forumene som finnes på mote.no og sjekker om innleggene mine på pointblog er blitt godkjent. Verden går sikkert under hvis jeg ikke sjekker twitter hvert femte minutt, og facebook hvert tiende.
Når jeg er ferdig med det tenker jeg at nå, nå skal jeg lese. Meeeen, jeg må jo kanskje hente meg litt mat. Og kanskje sette på ovnen, og ta på meg en genser, og ta av genseren igjen. Så må jeg heller ikke glemme å rydde litt på pulten, og henge opp alle sløyfene mine. Da er jeg klar til å lese. Bare jeg får tatt på meg genseren igjen, og så må jeg bare sjekke bloglovin, det kan jo hende at noen har skrevet noe iløpet av de fire siste minuttene? Jeg blir gal av meg selv!

Egentlig burde jeg hatt et bilde av meg, med en engel på ene skulderen, og en djevel på den andre. Men noe sånn har jeg ikke tid til å lage nå.

.. Eller .. ?

Middagen min

På mandager rekker jeg aldri å spise middag hjemme, siden jeg er på to korøvelser. Det resulterer i en sulten kor-kristin, og en fast tur på rema enten etter- eller mellom øvelsene. Idag kjøpte jeg meg to is, og en grandiosa. Mmmm, middag.

Solstick og Sol-is må spises sammen, aldri hver for seg! Fin forrett.

Grandiosa, med paprika. Må jo ha litt farge.

Nå synger jeg Lordi for Balto, og han løper rundt som en saiko med båndet sitt.

I to sekund

Dette innlegget blir her i to sekund, eller litt mer, bare for å registrere meg på bloggurat

Jeg har plassert min blogg i Haugesund

Eller litt lenger, teite side. Kan noen forklare meg hvordan bloggurat virker? Og hvorfor i all verden de åpner ALT i nytt vindu?

We belong together

Siden man skal skru av lysene idag, jada, blablabla, så har vi óg gjort det idag. Og da ble det mørkt. Jeg kunne ikke se hva jeg spiste engang, og jeg kræsjet i alle møbler og planter i hele huset, så mørkt var det. 

Nå har jeg sett på korslaget, og team Hanne skal vinne, right?

Du er annerledes

Ikveld skal jeg på medarbeiderfest i kirka. Fest for alle de som er med som frivillige medarbeidere, pluss at ‘koret’ skal synge. Siden pianisten vår har mye viktigere ting å gjøre, som alltid, må vi opptre uten ham, med meg som pianist. Jeg lurer litt på hvordan i all verden det skal gå. Det betyr at jeg ganske sikkert ikke klarer å synge samtidig, og det er da bare to kompetente sangere igjen. Hm. Håper ikke vi må si fra oss navnet amaSing. Ønsk oss lykke til da! 

Rotete overalt

Det er greit nok at rommet mitt som regel er totalkaos, liksom, alle har vel rotete rom? Plassen min på skolen pleier å være overfylt av mat, bøker, kulepenner og karse. Hvis jeg er på besøk hos kjæresten min, må vi ta en tur rundt i hele huset for å samle opp tingene mine når jeg skal gå. Overalt hvor jeg befinner meg er det alltid litt rotete, kan man vel si. 

Men, at jeg ikke klarer å holde det ryddig på skrivebordet mitt, det synes jeg er litt rart. Det er ingen som klarer å forstå hvordan jeg kan ha system i alt rotet, jeg forstår det ikke helt selv heller. Jeg tar hundremillioner screenshots til dagen, pluss at alle bilder jeg skal legge ut på bloggen blir lagret der, pluss alle prosjekter jeg holder på med for tiden. Må jo ha alt lett tilgjengelig?

Ikke at det var så spesielt rotete på dette bildet da. Det har vært verre, for å si det sånn ..

En liten oppdatering

I hele dag har snille Simon jobbet med mitt nye bloggdesign, og jeg tror det blir ganske bra. Enkelt, men jeg får det som jeg vil. Ser også ut til at domenet blir hundre prosent www.krist.in, så ingenting kristinwallem lenger.

Jeg trenger også fremdeles hjelp til designprosjektet mitt litt lenger nede på siden, kom med sitatene deres! Og imorgen lover jeg at det kommer et skikkelig blogginnlegg igjen.

Mange spennende prosjekter

Jeg er på en måte en person som pleier å ha ganske mange prosjekter gående på en gang. Nå har jeg begynt på enda ett… to, nye prosjekter sammen med Charlotte. Det ene får dere vite om snart, det andre får vi se om dere noen gang får vite.
Mening.

Nytt design til bloggen er bare ett av mine mange prosjekt for tiden, og jeg tror jeg er på vei til en header hvertfall. Resten får kjæresten ordne. Siden dere er så heldige får dere en bitteliten sneakpeak av det som trolig blir min nye header:

Hjelp meg?

Jeg skal lage en sitat-samling-bok-ting i media. Designe utifra et sitat. Hver side, ett sitat, kult design. Jeg skal hvertfall prøve. Hjelp meg, plisplisplis. Fine sitater, ordtak, deler av sanger. Bare noen fine ord? Alle har vel minst ett? Det kan handle om hvasomhelst. 

[første jeg noen gang lagde]

Din tur. Versegod:

Pearls for her little girl

Egentlig så er det ganske fint, med perler altså. De er så forskjellige, i farger og størrelser, noen er matte, noen er blanke. Noen er av plastikk, noen av glass, noen av tre, men allikevel er alle runde, fine perler.

Jeg har perler overalt jeg. Runt håndleddet, rundt halsen, på veggen, i taket. Jeg har fine, klassiske, hvite perler, og jeg har plastikkperler i hundrevis av farger. Runde, de slutter aldri. Det er ganske fint. Derfor perler jeg hele tiden, jeg lager armbånd i haugevis, som jeg ikke trenger, men jeg må bare lage dem. De er enda finere når de er kombinert med hverandre.

Jeg kjøper alltid masse perler. På vikingmarked, i syden, på hobbybutikk, overalt. En dag har jeg sikkert nok armbånd til å starte armbåndbutikk. Men jeg er litt redd for at andre skal ha mine perler, for de er jo så fine. Tenk om de bare lar dem ligge langt under masse rot. Det er dumt, for da ser man ikke hvor fine de er.