I want it long, straight, curly, fuzzy

Det er blitt en liten stund siden jeg tok permanent, men krøllene er ikke helt til å stole på. Noen dager er de litt tilstedeværende, noen dager ser jeg ikke snurten av dem. Idag hadde jeg faktisk over gjennomsnittet med krøller da jeg våknet, og det var jo litt gøy.

Kirkegelé

Det føles nesten som om det er vår i Haugesund idag. Kjempefint vær, strålende sol og bittelitt kald vind, men så varmt at vi måtte ta av oss både jakka og skjerfet. Jeg og Charlotte var på trilletur med babyElias. Vi kjøpte is og gikk til kirka for å stemme.

Hva stemmer man når man selv står på listen? Jeg fikk krysset av et par kryss og brukte en evighet på å få alt oppi de rette konvoluttene. Etterpå fikk vi gelé i mange forskjellige farger, og så på alle ungene som løp rundt med sirkusklær og ballongfigurer. Udland er en fin kirke.

Fargerike (F)Kristin Finnes Fremdeles

En av mine lesere, høhø, lurte på hvor det hadde blitt av fargerike Kristin. Jeg kan forsikre dere om at hun finnes fremdeles, det oppdaget jeg selv idag. Flott. Ikkesant?

Jeg satt på med Charlotte og pappen hennes hjem til Haugesund idag. I det vi satte oss på ferja kom jeg på at jeg har glemt ALLE toalettsakene mine i Stavanger! Sminken, parfyme, deodorant, sminkefjerner.. Alt. Hvor dum kan jeg bli? Jeg finner vel noe her hjemme, men .. arg.

Ellers lurer jeg på en ting; Er det flere som er hekta på farmville der ute ?

Ettårsdag!

Det er faktisk gått et år siden jeg startet www.krist.in. Det føles ikke så lenge siden. Det er gått fem måneder siden jeg flyttet helt til eget domene. På et år har jeg skrevet 255 innlegg og fått 4712 kommentarer, og på fem måneder har jeg lastet opp 169 bilder. Siden nyttår har jeg hatt 46.155 treff, og 26,379 unike besøkende.

Denne posten er mest lest. Veldig mange har googlet “søte ord” og kommet inn på min blogg, pluss veldig masse om russebukser, og flest folk har kommet inn på bloggen min ved å klikke på link fra june sundet. Jeg har hørt en million ganger “ja, det leste jeg på bloggen din.” Og jeg blir alltid like overrasket over hvor mange som faktisk har vært innpå her, men det er vel bare koselig.

Hipp hurra for meg og bloggen. Jeg feirer med melk og safarikjeks.

Statistikken pr. måned siden april. Litt redusert i sommermånedene, men nå er jeg tilbake for fullt! :)

Skolelyset Kristin

Jeg hadde vekkerklokken på 09:09 idag. Bare litt sånn fordi. Vi begynte på skolen klokken halv tolv, og jeg hadde goood tid på frokosten. Jeg kom for seint til skolen, som alltid, og jeg klarte ikke engang å tegne en terning i perspektiv da vi hadde skisseteknikk. Men, som det skolelyset jeg er, kjøpte jeg en liten haug med sjokolade og kjeks, og satt på skolen hele kvelden og jobbet med oppgaven vi har. Flinkeflinke meg! Jeg gikk ikke hjem før halv ni, og jeg har kommet skikkelig langt på fiolinen jeg holder på å tegne i photoshop. Kanskje dere får se hvis dere er snille og greie og alt det der.

Igår kjøpte jeg meg en fin, hvit topp, og det superfine smykket jeg har på bildet. Digggg.

Og forresten! Jeg har kjøpt en million pølser, minst, som ligger i kjøleskapet mitt. Så jeg må spise pølsemiddag i flere uker fremover. Noen pølsemiddagstips ?

Det bortkomne Neshorn

Jeg gikk til butikken idag. Ante fred og ingen fare, før jeg oppdaget til min store forferdelse at neshornet mitt ikke lenger befant seg på nøkkelknippet! Mitt fine, lille, grå neshorn med øynene litt på skrå, fra london zoo, som har holdt meg med selskap i to år. Det er jo klart at jeg fikk litt panikk. Hadde det stukket av for å oppleve verden, eller hadde det lidd av omsorgssvikt og jeg hadde glemt den igjen et sted? Jeg kastet fra meg de nittini varene på butikken, og gikk for å lete etter Neshornet som var forsvunnet. Jeg lette langs hele veien hvor jeg hadde gått, og ropte etter neshornet mitt. Da jeg hadde gått langt og lengre enn langt, ble jeg ganske så lei meg, hva skulle jeg liksom gjøre nå? Kjøpe et nytt neshorn til å ha på nøklene?

Neshorn hadde stukket av, og gjort mange slemme ting som han ikke burde ha gjort. Men da jeg kom til hybelen igjen, satt han i gangen med bøyd hode og var veldig lei seg for alt det slemme han hadde rotet seg bort i.

Jeg tok imot ham med åpne armer, slaktet gjøkalvhamburgeren og så spiste vi festmåltid sammen. Jeg og Neshorn. For det er større glede her i Stavanger over én synder som vender om, enn over de nittini snille som ikke trenger omvendelse. Så det. Derfor må jeg fortelle alle om hvor glad jeg er for at jeg fant igjen neshornet mitt!

If I was a rich girl

Noen spurte om jeg ikke engang hadde råd til å betale 60 kr for kystbussen på fredag. Svaret på det er nei. Jeg fikk tak i søppeldynga, for de som har lurt på det hele helgen, men da jeg hadde kjøpt den var det tomt for penger.

Men, på lørdag, mens jeg var på jobb fikk jeg melding fra lånekassen om at jeg var blitt rik. Hurra! Så da kunne jeg… betale regningene mine. Woho. Jeg har litt igjen da, sånn etter at jeg har kjøpt mat, og da skal jeg kjøpe meg noe fiiint. Hvasomhelst, bare det er fint. Hvorfor er det alltid sånn at man har så lyst til å shoppe når man er blakk?!

Et lite økonomisk tips til slutt: I søppeldynga spiser man alltid opp de beste dropsene først, altså de gule rundingene og fiskene (hvorfor er det så få røde fisk?!). Til slutt ligger det igjen bare sånne ekle hvite med svart strek og sånn. Det man da kan gjøre er å spare en gul drops, putter den oppi med alle de ekle, legger posen på trappen utenfor døren og slår løs med en stein. Da blir det godt søppeldyngapulver med en liten smak av gul. Slik slipper du å kaste gamle, klissete drops som bare blir liggende:) Veldig økonomisk.

Enda mer å irritere seg over

Wow, så mange ting det går an å irritere seg over her i verden. Eller, her i Stavanger egentlig. Idag våknet jeg til strålende sol og tenkte at dette skulle bli en fin dag. Det har jo egentlig vært en fin dag da, men, mens jeg satt på skolen (frivillig!) og jobbet med oppgaven vi har, fikk jeg utrolig lyst på søppeldynga. Så på vei hjem stakk jeg innom kiwi for å kjøpe bittelitt godt, siden det er fredag og greier. Jeg plukket med meg litt ting mens jeg gikk gjennom butikken, og når jeg kom til godtehyllene kunne jeg ikke finne søppeldynga! Det var like før jeg bare kastet fra meg alle varene og gikk, men så hadde jeg så lyst på colaen at jeg lot være.

Men, så skulle jeg ta båten hjem da. (Legg merke til at jeg sier skulle, det er noe muffens allerede her). Bussen var litt sen, og jeg kom ned på kaien tre minutter før båten skulle gå. Der sto det en million mennesker, minst. Hurra, tenkte jeg. De som hadde bestilt billetter fikk komme på først (hva er det for en ordning liksom?), og så fikk den laange køen med de teitingene som ikke hadde bestilt begynne å gå ombord. Jeg sto selvfølgelig bakerst i denne køen, og var en av tretti stykker som ikke fikk komme med. De andre tjueni løp for å ta kystbussen. (Men hva med meg som ikke har penger til å ta buss da? hæ, hæ?!)

Neste båt går kvart på ni. Valget sto mellom å sitte på kaien sammen med to gamle damer som blåste røyk i fjeset på meg, eller drasse på de femhundre tonn tunge bagene mine. Jeg valgte det siste. Nå sitter jeg på hybelen igjen, drikker cola og får vondt inni meg av å tenke på at jeg skal drasse på de bagene hele veien ned til byn igjen. Tror jeg skal ta meg en tur på rema for å se om de har søppeldynga der, hvis ikke saksøker jeg Stavanger by tror jeg :)

Blomst på veggen

Hele gårsdagen gikk med til å klistre opp wall-stickers på veggen i hybelen. Jeg klistra på, de datt av, og jeg klistra på igjen. Hver gang jeg så de begynte å løsne litt så hoppet jeg opp fra vaktposten min for å feste dem igjen. Da jeg la meg trodde jeg at de var godt nok festet, men, idagmorges lå mesteparten på gulvet.

Selvom det kanskje ikke var så lurt, brukte jeg limstift på hele veggen. Nå henger de fint og flott, og dere kan få se bilder av dem. Litt lurt var det vel?

Bortsett fra å henge opp blomster på veggen driver jeg på å blir intervjuet. Idag har jeg rukket et intervju med h-avis over telefon, et med Stavanger Aftenblad i sentrum og et med NRK over telefon. NRK ville ha meg med på radiosendingen sin óg, men jeg hadde ikke tid. Føler meg populær. Den som klarer å gjette hvorfor jeg er så populær (utenom det at jeg er så kul) skal få enda et bilde av blomstene på veggen min, eller noe.

Og siden det var så mange som lurte på hva denne tavleflodhesten var for noe, så skal dere få se:

Kult eller hva?! Fint, svart klistremerke som jeg har hengt på døra mi, som er en tavle! Der kan jeg skrive “Kristin, ta på deg skoene dine” og andre ting jeg må huske før jeg går ut.

Forsinkelser forfølger meg!

Igår tenkte jeg at jeg skulle blogge. Da klikka selvfølgelig internett, og jeg la meg tidlig fordi jeg ble så sur. Midt på natta ble jeg vekket av brannalarmen og gikk i søvne ned alle trappene og sto i resepsjonen sammen med alle andre før jeg la meg igjen.. Det var irrelevant. 

På søndag tok jeg og Charlotte båten fra Haugesund og tilbake til Stavanger. Denne gangen var det ikke så mange som var møtt opp for å si verken hei eller hadet, men det gikk greit. Båten ble stående en time i Haugesund for å vente på noen som kom med buss fra Bergen. De kunne nemlig ikke ta båt mellom Bergen og Haugesund, for der var det så mye bølger. Jeg hater bølger. Poenget er at vi kom evigheter for seint frem til Stavanger, og mannskapet sa “Då va me fremme i Stavanger… bedre sent enn aldri. Håpe dåkke vil reisa me oss en aen gang og.” Det var sent på kvelden og kaldt og mørkt og vi rakk ikke bussen engang, fordi vi var så forsinka.

Mandag var ikke bedre. Da skulle vi ta tog til Nærbø. Vi sto en halvtime på stasjonen uten at det kom noe tog. Selvfølgelig var det og forsinka. Etter langt om lenge og lengre om langt kom det et tog, og vi måtte kjøre i sneglefart (seriøst, sneglefart) hele veien, bare på grunn av noe ‘signalfeil blabla’.

Derfor sitter jeg på hybelen min og nekter å gå noe sted, siden alle transportmidler er ute etter meg.