Og såå, 20. April 2009 flyttet jeg over på eget domene, og fikk endelig en ordentlig blogg. Full kontroll over layout og design og allting. Jeg har fått mange flere lesere og noen har tilogmed vært her så lenge at jeg føler jeg har blitt litt ‘kjent’ med dem. Bloggen har fulgt meg gjennom to ulike videregående skoler, studievalg, to bosteder, en voksende interesse for design og klær, to iphoner, en hel haug med nye sko, og masse, masse mer.

Det er egentlig litt herlig å blogge. Få ut alt man tenker på og synes, og innbille seg at det finnes noen som bryr seg. Egentlig hadde jeg tenkt å ha nytt design til idag, men har hatt så mye å gjøre at jeg ikke har rukket det. Men, snart!

Dere kan godt få gratulere bloggen med dagen.

Og så kan dere jo svare på noen av disse spørsmålene;
-Hvor lenge har du lest bloggen min?
-Hva synes du om bloggen min?
-Synes du jeg har forandret meg for mye?

Men som sagt, i år var jeg ikke der, og det føles kjemperart. Hver eneste høst i 12 år har jeg vært der. Det er litt som om det ikke blir skikkelig høst i år, når ikke alle de faste punktene iløpet av høsten blir gjennomført.

Er det flere som har noen sånne ting de alltid er med på eller alltid gjør på en spesiell tid av året? Er det flere enn meg som plutselig har gått glipp av disse tingene et år?

Charlotte og jeg hadde gått tur den natta, først til et jorde full av mygg, deretter til en tyggisautomat som det rant tyggiskuler utav, og vi samlet tyggis hele natta før vi gikk tilbake til teltet og sølte tyggis over hele gulvet. Naboguttene hadde telt med internett, vaffeljern og stor oppblåsbar madrass, så vi ville heller være hos dem og se på film på prosjektoren de hadde med seg og spise vafler. Det var så fint de dagene, med masse venner og kjekke møter og kul lovsang. Det er nesten det beste, å synge, sammen med tusen andre, og ingen hører hvor falskt jeg synger. Jeg vil synge alltid, hele tiden.

Dere? I sommer. Kan ikke vi lage oss en leirfestival-ting. Der kan vi ha et “barn i vegen”-skilt, vi kan bade, ha fint vær, være venner alle sammen og ha det helt flott? Det hadde vært fint.

Det var så fint å være liten. Jeg kunne gå til Charlotte med min rosa sykkel, sånn at hun kunne sykle på den, og jeg kunne sykle på hennes som var mye mindre. Vi syntes det var gøy å henge på lekeplassen hele dagen, og det var stort å få gå på lekeplassen på andre siden av veien. Nå må vi bruke dagene på lekser og jobb, og det er ikke så spesielt moro. Jeg kunne gått på café med venninner, men det koster penger. Vi kunne bowlet, leid film eler laget mat, men det koster jo penger det óg. Går det ikke an å ha det gøy lenger, uten å betale masse? Selvfølgelig er det fint å bare “henge”, prate og ha det morsomt, men, jeg savner å være liten.

Hadde det vært opp til meg skulle livet ha vært mye jevnere fordelt. 20 år som barn, 20 år som ungdom, 20 år som voksen og 20 år som gammel. Det er jo ganske kjipt at vi har det gøy som barn og ungdommer i 20 år, og så skal liksom resten av livet være akkurat likt, med jobb, rot, stasjonsvogn og rydding de neste 60 årene ?

Det er bare så fint, hele greia. Vi tar buss tvers over landet i flere hundre timer, minst. Men det er jo så gøy. Jeg får meg alltid noen nye venner, uansett hvor plagsom de synes jeg er til å begynne med. Jeg elsker å ta buss.

På explore sover vi i store håkonshall, og våkner opp til musikk over anlegget og totusen ungdommer som lager mumlelyd. Jeg savner explore litt, med konge lovsang, snowboard i hafjell en stor vennegjeng og iskald luft. Spise middag mens jeg ser på 1500 ungdommer som gjør det samme, synge “Jesus, det eneste” sammen med dem under nattverden på nyttårsaften, og ikke minst fakkeltoget på nyttårsaften! Det er noe av det fineste jeg har vært med på i hele mitt liv. 1500 ungdommer, med hver sin fakkel, går i et laaangt tog opp til Lysgårdsbakken og setter dem sammen til et kors. Det er så nydelig.

Stå å klemme på alle de fantastiske vennene mine ved siden av flammekorset som synes for hele Lillehammer, mens rakettene smeller over hodene på oss, og de tusen andre som er der teller ned til det nye året. Ti, ni, åtte.. og jeg klemmer så hardt jeg kan på de fine folkene. Sju, seks, fem.. og store gnister daler fint ned fra himmelen og blander seg med snøfnuggene. Fire, tre,to.. og det begynner å bli litt vanskelig å holde seg på beina i den store, glatte nedoverbakken jeg står i og knuger meg fast til de fine menneskene. EN.. og vi roper, og detter, og ruller nedover. Forbi de flakkende flammene, forbi mennesker som ler og klemmer på hverandre, vi river med oss noen av dem på veien, men de bare ler. Og vi ender på flaten sammen med de tusen andre, og klemmer dem, selvom vi aldri har sett dem før. Og det er så fint, for de smiler, og klemmer tilbake, ønsker oss et godt nytt år og rakettene bare smeller og smeller, menneskene roper og ler, men allikevel er det som om alt bråket bare er fint, fordi alt er fint. KRIK er fint. Og Gud er fint, for å ha skapt noe så fint.

Vi finner tilbake til hverandre, vi bare tuller og ler og er så lykkelige at vi begynner å lure på om vi noen gang har hatt det så fint. Så tar vi sats, og vi kaster oss utenfor neste bakke, og den er bratt, men vi lander mykt på snøen, og hverandre.

Og vi løper lykkelige rundt i det hvite pudderet, og visste at 2007 skulle bli et fint år.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=u9DrNAaIews&hl=en&fs=1]

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=zwFBWSC93t4&hl=en&fs=1]

jeg trodde aldri jeg skulle plage dere med youtube-filmer igjen. sorry.
men disse har jeg redigert, fra explore 2007. kanskje jeg ikke burde ha vist dem, kanskje dere får komme litt for mye innpå meg, men det var bare så fint. [hvis dere ikke gidder å se alt må dere hvertfall se litt av del 2]