Hundre prosent tilbake!

Nå er jeg hjemme igjen, og klar for alt! Jeg har masse kule idéer til bloggen, og denne høsten kommer til å bli spennende, så følg med alle sammen!

Dere har forresten kanskje merket at det har dukket opp noe nytt i sidemenyen?

Det er en oversikt over de seks som kommenterer mest/ er mest aktive, som får link til sin blogg. Er ikke det koselig vel? Når dere kommenterer vil det også dukke opp en link til deres siste innlegg under kommentaren deres.

Neste uke begynner jeg på begge skolene mine. Stavanger Gospel Choir starter opp, praksisen min, jeg flytter til Stavanger igjen. Jeg kommer til å gjøre så MYE gøy! Er dere klare for en spennende høst?

Jeg trekker to vinnere av hver sin eos-stick på onsdag. Så, de som enda ikke har sagt at de vil ha en, kan gjøre det HER.

Krist.in er et år!

Torsdag 11. januar 2007 begynte jeg å blogge. Jeg skrev på dialekt, hadde sitater i slutten av hvert innlegg som siktet til gutten jeg var forelska i og var egentlig ganske teit. 9. September 2008 laget jeg meg en ny blogg, begynte å skrive på bokmål og ble litt mer “blogger”. Jeg skrev om all maten jeg spiste, hvor teit skolen var og tok bilder av perler, blonder, blomster og skjerf og kjoler. Og så var jeg litt fargerik hippie med minst fem ulike farger på klærne, blomster i håret og farger på neglene. (Skal jeg fortelle dere en ting? Den største grunnen til at jeg ikke kler meg sånn nå, er at jeg må vaske klærne selv, og man kan jo ikke bare vaske en bukse i hver vask, for jeg har liksom en gul, en grønn, en rød…. Så derfor bruker jeg bare dongeribukser nå..)

Og såå, 20. April 2009 flyttet jeg over på eget domene, og fikk endelig en ordentlig blogg. Full kontroll over layout og design og allting. Jeg har fått mange flere lesere og noen har tilogmed vært her så lenge at jeg føler jeg har blitt litt ‘kjent’ med dem. Bloggen har fulgt meg gjennom to ulike videregående skoler, studievalg, to bosteder, en voksende interesse for design og klær, to iphoner, en hel haug med nye sko, og masse, masse mer.

Det er egentlig litt herlig å blogge. Få ut alt man tenker på og synes, og innbille seg at det finnes noen som bryr seg. Egentlig hadde jeg tenkt å ha nytt design til idag, men har hatt så mye å gjøre at jeg ikke har rukket det. Men, snart!

Dere kan godt få gratulere bloggen med dagen.

Og så kan dere jo svare på noen av disse spørsmålene;
-Hvor lenge har du lest bloggen min?
-Hva synes du om bloggen min?
-Synes du jeg har forandret meg for mye?

Flere enn meg som ikke har peiling?

Jeg er en sånn som helst vil ha en plan, dag for dag, flere år fremover. Jeg vil vite hvor jeg skal, hva jeg skal gjøre, og med hvem jeg skal gjøre det. Akkurat nå har jeg egentlig ikke peiling. Skal jeg bo alene i Stavanger et år til? Skal jeg tilbringe et år i London eller Sidney etter det igjen? Skal jeg ta noen deltidsstudier i tillegg? Jeg har lyst til så masse, på så kort tid. Jeg vil ikke bare hoppe rundt til forskjellige studier hvert år, men samtidig vil jeg jo prøve forskjellige ting. Hvordan kan jeg vite hva som er ‘det rette’ ?

Blir så stressa, og vil bare grave meg ned. Men, det er ikke bra, såå; Whenever I start feeling sad, I just stop being sad and be awesome instead. Derfor ser jeg på koselige bilder som jeg ikke klarer å la være å smile av. Og koser meg med skisser til den nye oppgaven vi fikk idag; Emballasjedesign. Gøy!

Er det flere enn meg som ikke har peiling på hva de vil drive med? Hope so…

Og forresten; Siden det er en million mennesker som har søkt på “russebukse/russebukse-tips/kul russebukse/russebukse-design/forslag til russebukse bilder”…… (and so on) Så lurte jeg på om jeg kanskje skulle skrive et innlegg om russebuksepynting? Russebuksa mi i fjor var jo kulest av alle, så kanskje noen kan få noen ideer? Neida, ikke kulest. Men kul!

Det er faktisk meg det er synd på

Til alle dere som klager på at skolen er begynt igjen og at dere må slite dere gjennom et laaangt vårsemester; Det er faktisk meg det er synd på! Idag har jeg sovet lenge, spist god frokost, høstet alt på farmvillen min og matet fiskene på fish world. Ryddet litt på rommet, spilt piano, spist julesjokoladen min og kikket på fine klær på internett. MEN, jeg hadde lyst på cola, og det hadde vi ikke, så jeg har drukket vann hele dagen, stakkars meg. Og nå er det ikke mer vann igjen heller. Hvor skal jeg gjøre av meg liksom?

Neida, det er skikkelig synd på dere. Jeg begynner ikke på skolen før neste mandag. Det blir gøy å komme i gang igjen, men det blir ikke så gøy å dra fra Haugalandet. Jeg har hatt en utrolig herlig ferie og bare kost meg så masse at jeg ikke har så veldig lyst til å sitte alene i Stavanger igjen. Siden det er nytt år tenkte jeg at jeg skulle friske opp designet mitt litt, men det kommer nok til å ta en stund. Jeg skal også bli flinkere på bloggingen enn jeg har vært i det siste, og jeg skal bare bruke penger på ting jeg faktisk kommer til å bruke. Det var på en måte 3 nyttårsforsetter det. Har dere nyttårsforsetter?
Og så kommer et skikkelig teit spørsmål; Hva liker dere best når jeg blogger om? Livet mitt? Design? Klær og sånn? Eller noe annet?

The time has come, to stand for all you believe in

Nå er det totusenogti, og det er jo fint. Nytt år, nye muligheter, nye opplevelser, nye utfordringer og alt det der. Nyttårsaften feiret jeg med masse fine folk på karmøy. Dagene før gikk med på øvelser til vi skulle synge, planlegging av pynting, innhandling av pynt, filmlaging og pynting/rigging. Vi pyntet kjempefint med diamanter og blå og svarte steiner, ikkesant vi er flinke?

Jeg hadde bestilt verdens fineste kjole fra england, men engelskmennene klarte ikke sende den til meg før nyttår, så jeg ble dritsur fordi jeg måtte ha på meg en gammel kjole, og jeg skal erklære krig mot england. For når ellers skal jeg få brukt den kjolen da? Jeg har ikke engang bilde av kjolen jeg hadde på meg, og det burde jeg jo. Den kjøpte jeg forresten når jeg var i London, så den er jo også engelsk. Ikke hadde de bilde av den på nettsiden heller, bare i hvitt, så jeg måtte lage et bilde.

Sånn så den ut, og det er jo greit nok men jeg liker ikke svarte kjoler sånn egentlig. Ikke hadde jeg dongeritights og pelsvest på heller, bare like etter klokken 12, for da var jeg så kald. Egentlig har jeg masse fine bilder av søte folk, men de blir sikkert bare så sure hvis jeg legger ut bilder av dem. Men Charlotte og Marthe får tåle det, for de har blogg selv.

Pakkedag

Nå har jeg skrevet lister og funnet fram det som står på listene i omtrent hele dag. Men, jeg føler ikke at jeg har kommet noen vei i pakkingen, selvom rommet mitt ser betydelig tommere ut. Imorgen kjører jeg og mamma alle tingene mine til Stavanger, og da bør jeg egentlig ha pakket en del mer enn dette. 

Når jeg ser etter har jeg jo både skittentøyskurv, vaffeljern, portfoliomappe og smykketre. Jeg trenger vel ikke mer enn det? Må bare vaske absolutt alle klærne mine, og finne alle ledninger og duppeditter, så er jeg kanskje klar.

Flyttetips, anyone?

På fredag flytter jeg til stavanger. Det er på en måte ikke så veldig lenge til. Jeg skal bo i et bøttekott av en hybel, og jeg får ikke lov til å henge opp ting på veggene, så hvordan i all verden skal jeg pynte da? Hva i all verden skal jeg ha med meg? Er det noen der ute som har noen tips til meg? Hva som helst? Noen morsomme og billige tips? Hvordan kan jeg gjøre en trist studenthybel til et koselig sted å bo dette året?

Standing at the crossroads

Veiskiller kan være både bra og ikke fullt så bra. Hvordan kan jeg vite om jeg velger rett? Vil jeg noen gang finne ut om jeg gjorde det rette? Jeg burde bare hoppe i alt, men jeg vet ikke hvor langt det er ned, og det er resten av livet mitt som står på spill, og jeg har ingen idé om hva jeg skal gjøre. Noe bør skje snart, og jeg må bare sitte og vente, jeg kan ikke velge dette alene. I det ene sekundet sier hjertet mitt noe, i det neste sier det noe annet. Gi meg et tegn, anyone. Hvorfor må alle valgene komme på en gang?
Hva gjør dere når dere må ta vanskelige valg?

En dag av gangen

Jeg tror jeg har en tendens til å ikke tenke så langt frem i tid. Igår gikk det opp for meg at jeg om ikke så lenge faktisk må pakke tingene mine og flytte til en annen by. Den er ikke så langt borte, men allikevel. Jeg vet ikke hvor hybelen min ligger, og jeg vet ikke hvor skolen jeg skal gå på ligger. De siste månedene har jeg tenkt “det er da så lenge til”, men plutselig så er det ikke så lenge til allikevel. Det er så rart.

Må jeg ha med alle klærne mine? Jeg skal jo hjem ganske mye. Men, hva om jeg tenker “nå skulle jeg hatt den buksa”, da må den jo være der! Jeg er et rotehue, og det kommer til å bli enda verre til høsten. Kanskje jeg bare skal vente med å tenke på det, ta det senere engang.

Har noen av dere flytta? Hadde dere alt klart lenge før, eller tok dere det på sparket?

Aldri mer skole !

Jeg har ryddet litt på rommet mitt idag. Blant annet kunne jeg endelig rydde bort det meste av skolesaker som lå på gulvet. Mattekladdeboken er fint plassert i søppelbøtten (sorry Finn Morten) og det føles godt. Jeg trenger aldri å gå på noe obligatorisk skole igjen. Fra nå skal jeg bare studere det jeg vil, og gjøre det jeg har lyst til. Tenk på alt det jeg kan gjøre?!

Hva har dere lyst til å gjøre når dere er helt fri? Eller har noen allerede gjort noe spennende?

Og forresten; Jeg synes alle bør sjekke ut min geniale venn. Han heter Mathias og har begynt med videoblogging. Besøk ham her. 
Og hvis noen måtte lure, så er Hagland bondelandet utenfor Haugesund.