It’s all about to change

Det er litt rart. Jeg klarer ikke å forestille meg at jeg noen gang skal bo noe annet sted. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg har andre venner enn jeg har nå, eller at jeg skal gjøre noe annet. For akkurat to år siden kunne jeg ikke se for meg å bli sammen med noen andre enn de jeg allerede kjente. Nå har vi kjent hverandre i ett år og 9 måneder, og jeg kan ikke tenke meg å være sammen med noen andre enn ham. Til høsten skal jeg ikke bo hjemme mer, ikke i haugesund engang. Det er skummelt det og.

Snart kommer alt til å forandre seg. Og det er rart, og skummelt å tenke på. Tenk på alt jeg skal se og oppleve. Alt jeg skal tenke og si. Det er skikkelig rart at jeg ikke aner hva det er. 

I kveld skal jeg kanskje på konsert. Hvis jeg gidder å dra meg helt ut til Karmøy. Det tar jo 45 minutter, galskap. Forstår ikke hvorfor jeg gidder å ha en kjæreste der ute engang. Når det gjelder spammingen av bloggen min funka det med akismet. Heh, jeg hadde det, men ikke aktivert det, smarting. 800 spamkommentarer er fanget opp til nå, galskap. Jeg og Charlotte har bestilt masse greier til lillebutikk som skal hentes imorgen, så da blir det enda mer fine ting i nettbutikken. Og når det gjelder den; Jeg er skuffa over at flere ikke har deltatt i konkurransen her! Det står at den avsluttes den 23. Men vi lar den gå noen dager til. Kom igjen da !

You’ve stolen my heart

Det er mye som skjer for tiden. På onsdag begynner skolen igjen for fullt med siste innspurt til eksamen siste året på videregående. Skummelt! Jeg burde kanskje søke på litt mer enn en skole til neste år, og fristen går ut på onsdag. Noen forslag?
Nå har jeg akkurat skrevet en liste over ting jeg bør gjøre den neste uka, og den er ikke kort. Vi har minst en million prøver, innleveringer og fremføringer og jeg har masse å fikse utenom skolen óg. Akkurat nå angrer jeg litt på at jeg har brukt påskeferien til å bare slappe av. 

Men, idag er det strålende sol, og fuglene synger. Det er mye lettere å være effektiv på en fin dag, så jeg håper på å få krysset av et par punkter på lista mi hvertfall. Ha en fin dag da!

It’s all about to change

Som jeg har sagt tidligere har jeg og Charlotte en del spennende prosjekter på gang. Vårt største prosjekt blir nok lansert i påsken eller noe, så det er bare til å følge med! Kan røpe at det er noen superfine ting som skal gis bort hvertfall.

Jeg har jo lenge snakket litt om forandringer her på bloggen, og de nærmer seg mer enn noen gang. Jeg er litt bekymret da, for alt kommer til å legges helt over på www.krist.in, og ikke noe kristinwallem-greier lenger. Det dumme med det er jo at da mister jeg alle som har lagt meg til på bloglovin, og alt på alle sider jeg har registrert meg på. Litt kjipt.
Kommer dere til å følge meg allikevel?
Jeg synes det er så teit når folk liksom bytter blogg, men det er jo ikke det jeg gjør heller, bare nesten. Blir fint å få helt kontroll over designet selv, og en ny header. For den jeg har nå er så kjedelig. Mye kjekkere å lage header til andre enn til seg selv!

Nå kommer våren!

Det var ikke herlig å våkne av vekkerklokken som sa “06;34″ idag, men det var herlig å se ut vinduet på skolen når solen begynte å skinne og det var et par fugler som fløy rundt. Det er andre mars og det begynner endelig å bli litt vår. Våren er så fantastisk fin, sikkert den fineste årstiden av alle. Om våren kryper små knopper opp av våt jord og springer ut i blomst. Jeg elsker gåsunger og små blader på trærne, krokus og spirer. Det er herlig å plutselig måtte knipe øynene igjen for å unngå å bli blendet av solen og kjenne i kinnene at den faktisk varmer litt igjen. Jeg tok på meg vårjakka mi da jeg skulle ut for å treffe Charlotte, bare for å understreke vårfølelsen min. 

Tenk, det er ikke så lenge til vi kan begynne å sitte utenfor skolen i friminuttene igjen. Suge til oss alle solstrålene som slipper gjennom og ta på oss ballerinasko istedetfor støvletter. Se at gresset begynner å få grønnfargen tilbake og smile til de grønne trærne. Plukke hvitveis og hestehov mens himmelen er klar og blå, og tegne paradis på bakken bare fordi dagens unger har glemt hvordan de gjør det.

Overplanleggende

Noen ganger planlegger jeg så ingenting at alt tas på sparket. Noen ganger er jeg overplanleggende, og planlegger kanskje litt for detaljert om fremtiden. Idag er jeg overplanleggende.

Akkurat idag har jeg lyst til å ta nettstudier til høsten, mediedesign eller noe, for å finne ut om jeg vil studere videre design. I tillegg jobbe og ta lappen. Så vil jeg til Bergen eller noe etter det, kunsthøyskolen, to år, og så ta bachelor der eller australia/england. Kanskje en master og, sånn hvis jeg vil, for da er jeg jo superflink designer, og kan skryte av en grad. Og da, da skal jeg bli programleder. Alle sier at jeg hadde vært perfekt programleder i barnetv, tilogmed min fetter på sju. Og etter at jeg har jobbet i barnetv litt, da skal jeg lede ALT som sendes på tv. 

what do you think? Dette er en fin barnetv-vert, right ? 

Som sagt. Idag er jeg overplanleggende.

No one dreams anyway ..

Jeg klarer ikke å finne ut hva jeg skal neste år. Jeg har alltid vært en person som er redd for å skuffe noen, jeg har ikke lyst til at noen skal sitte igjen og tenke at jeg ikke bryr meg om hva de måtte føle.
Jeg tenker at hvis jeg ikke studerer noe skikkelig neste år så skuffer jeg alle lærere jeg har hatt. Hvis jeg ikke går på bibelskole, tenker jeg at jeg skuffer de i menighetene mine. Hvis jeg ikke drar på folkehøyskole, føler jeg at jeg skuffer familien min. Hvis jeg ikke blir hjemme føler jeg at jeg svikter alle de i alt jeg gjør på fritiden. Hvis jeg flytter føler jeg at jeg svikter arbeidsgiverne mine.

Jeg vil ikke at noen skal tenke “åja, så hun gjør sånn som de vil, og ikke det som hun burde gjøre”. Egentlig har jeg bare lyst til å legge meg under dyna mi og bli der til alle mumlestemmene blir stille. Da kan jeg liste meg ut i mørket og gjøre hva jeg vil. Gå tur på stranda, se på solnedgangen, skrike vårskrik og synge sanger fra hustaket. Leve i en musikal, gå på gata og plutselig begynner alle rundt meg å danse. Sitte en hel dag på café, ikke drikke chai latte men bare solrik og kakao. Jeg vil være sånn som scooter-jenta i “yes-man”. Ta bilder på joggetur, synge i et sært band og kjøre scooter og ha hjelm med øyner på. Jeg vil være spontan, ha fint hår og leve.

Men da skuffer jeg sikkert alle. På en gang.

What’s not to love about You?

Det er seks dager til jeg blir atten. wow. atten år Det er mye det. Alle andre er atten, og voksne. Hvorfor er det så stort å bli atten? Man kan jo ta billappen. Mja, hadde jeg bare begynt å øvelseskjøre .. Man kan kjøpe alkohol, men hvem skal jeg kjøpe den til? Man kan kjøpe røyk, men jeg røyker ikke heller. Men jeg kan jo endelig se filmer med atten års aldersgrense da, det er jo fint. Kanskje jeg får lov til å betale voksenbillett på bussen óg.

Bursdagen min blir fin. Jeg pleier ikke å glede meg så veldig til bursdagen min. Men i år har jeg bursdag på en lørdag, så jeg slipper å bli sunget for i klassen. Jeg skal synge med koret i gågata, og ha selskap med masse fine folk. Vil dere bli med på bursdagen min? Kanskje jeg kunne ha filmet  hele bursdagen min, sånn at dere kan være “flue på veggen” en hel dag? Eller er ikke det gøy?

Idag har jeg forresten vært på jobb, og spilt (sunget) med bandet på lysmesse i kirka. Hvis noen lurte på det. Og i uken som kommer er det “nisseuke” for russen. Da skal vi kle oss ut som nisser, og klare masse jule-russe-knuter. Eller, jeg klarer nok ikke så mange (gidder ikke å klare så mange)

What if i stumble?

Det er litt rart. Helt siden jeg var ni, så har jeg tenkt at jeg skulle gå på Øytun folkehøyskole etter videregående. Det har liksom vært alt jeg visste sikkert om livet mitt. Jeg har en tante og en onkel som jobber der, så jeg har liksom fått ganske mye innblikk i hvordan skolen er. Jeg ville gå på foto- eller hundekjøringslinja. I høst begynte venninna mi, Benedicte der. Litt sånn: “ops, nå flytter jeg visst til alta” Men en kan ikke forvente så mye annet når det er Benedicte. Hun ringte meg tidligere idag, for å snakke litt, siden hun skal til russland imorgen. På skoletur.
For akkurat et år siden var jeg i alta på en liten ferie, og for akkurat fire år siden var jeg på arbeidsuke der. Og iskalde november i nord er deilig. Skulle ønske det var sånn i haugesund også. Bedre enn regn..

Nå vet jeg ikke lenger om jeg skal til alta neste år. På en måte har jeg lyst, på en måte vil jeg komme i gang med studier. Idag har jeg lyst til å begynne på noe grafiskdesign-greier, og konsentrere meg bare om det. Imorgen har jeg sikkert lyst på et herlig friår i nord. Og i neste uke dør jeg sikkert av tanken på å flytte fra byn, og drømmer om å “..bare få ett år til…”
Og så på folkehøyskole så skal en liksom finne ut hvem en er og sånn, og få seg venner for livet og blabla. Men en forandrer seg så mye iløpet av et år, tenk om jeg kommer tilbake, og kjæresten min ikke kjenner meg igjen? Og man drar liksom på folkehøyskole for å finne seg kjæreste, men jeg har jo allerede en. Og jeg vet ikke om jeg tør å være borte fra simon i ett år. 

Alle de voksne jeg kjenner som ikke gikk på folkehøyskole sier at de angrer. Og jeg vil ikke angre. Men jeg vil heller ikke være isolert fra design-verdenen min et helt år. Og en måned med supersosialitet hadde sikkert vært fint, men kanskje jeg ikke hadde taklet å ha mennesker rundt meg til enhver tid, i ett år. Og så vil jeg jo holde korene mine, og bandet gående, og alle de andre tingene jeg driver med.

Hva skal jeg gjøre?!?
Skulle ønske det gikk an å dele skoleåret 2008/2009 i tre år:
Ett år hvor jeg gikk på folkehøyskole i alta, fikk masse nye venner og var supersosial.
Ett år hvor jeg studerte grafisk design, og hadde en leilighet i en ny by, og ble superflink.
Ett år hvor jeg ble igjen i haugesund, fortsatte med alle tingene mine, jobbet og tok lappen.

Hvorfor er det så vanskelig?

Forresten, jeg savner Benedicte :)

End of the Beginning

Ja, jeg vet jeg maser mye om hva jeg skal gjøre med livet mitt. Men det er det jeg tenker på om dagene. Så det så. Dessuten har jeg funnet hva jeg vil nå.

Igår var jeg på konsert med David Phelps, pluss Voice of Joy, og det var meget bra. Utrolig flinke til å synge, og skambra musikk. Og så i store Vår Frelsers kirke da. På toppen av det hele. Mmm.

Idag har jeg og Simon sett på Mamma Mia og spist takeaway. Nå finner jeg sanger vi kan synge på ungdomsmessa i helgen, og skal snart gjøre meg klar til krusse-kickoff eller hva det nå var.

Så det jeg vil. Jeg vil dra rundt alle veier og synge fine sanger, sånn som David Phelps, og så vil jeg stå på en klippe ved sjøen og synge lungene mine ut. Og så vil jeg ha langt bølgete hår, og kjole som blåser i vinden, og en gjeng på strykeinstrumenter, orgel og elgitar. Så kan jeg ha konserter i fine kirker med store lysekroner, mens kjæresten min kan få styre lyd, og lage fin motion-graphics til bakgrunnen. Og når jeg ikke synger fint i kirka, da skal jeg henge opp små lys i trærne, sånn at det ser fint ut når det blåser litt, på sommerkveldene. Og så kan jeg sitte ved sjøen og synge, og gå rundt blandt trærne, sammen med dem jeg er glad i.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=NqMWvNlMo-4&hl=en&fs=1]

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=tt3zvmBL-Pc&hl=en&fs=1]

sorry at jeg spammer dere med youtube videoer. jeg gidder aldri å se dem når andre gjør det. men seriøst. dere må se, eller høre. hvertfall litt.

He found His way into my heart.

Jeg kjedet meg litt på skolen idag, og siden jeg klarte å gjøre alt vi skulle gjøre, tilogmed leksene, tillot jeg meg å lage et “kjederseg” bilde. Så sånn er det.

Imorgen skal jeg på konsert, med David Phelps, og jeg har ikke peiling på hvem det er, så det blir sikkert bra. Jeg har det fint idag, jeg gleder meg til fremtiden, sånn når den har fikset seg. Men det går nok bra. Kanskje. Jeg fant hvertfall masse fine skåler på en butikk idag, men jeg trenger ikke skåler, enda. Men snart. Mamma var enig med meg i at huset mitt når jeg blir stor kommer til å være stappfullt av ting. Jeg liker ting.

PS: Jeg har oppdatert ønskelisten min
 

 legg til min blogg. Jeg kan ikke leve uten bloggkoll, og det kan ikke du heller.
Hvis jeg får mange prenumenumemenunu-folk skal jeg lage tskjorter til dere. hehehe. nei.