Hvorfor er alt så innviklet?

Noen ting i verden er ganske enkle å forstå, som at jeg har fått meg nytt klesstativ og er ganske fornøyd med det. På klesstativet mitt henger de kjolene jeg har med meg til stavanger og pynter opp hybelen min. Jeg er også ganske fornøyd med at jeg fikk kjæresten min til å være handyman og montere det for meg.

Men, hver gang jeg ser bort på stativet, tenker jeg på alle de fine kjolene jeg har bestilt som ligger i en pakke på postens godssenter i oslo. Og der ligger de bare, fordi de skal fortolles, og posten krever at jeg skal sende en faktura som viser pakkens innhold og verdi. Det er noe som er vanskelig å forstå. Jeg har allerede sendt en kopi av mailen jeg fikk med ordrebekreftelse da jeg bestilte pakken. Men den var ikke god nok. Hva i all verden skal jeg sende da? Hvis jeg ikke har fikset det før 23 september sender de pakken tilbake. Og da blir jeg seriøst lei meg. Jeg har jo betalt over 1000 kr for de tingene! Er det noen søte snille folk som har peiling

Enda mer å irritere seg over

Wow, så mange ting det går an å irritere seg over her i verden. Eller, her i Stavanger egentlig. Idag våknet jeg til strålende sol og tenkte at dette skulle bli en fin dag. Det har jo egentlig vært en fin dag da, men, mens jeg satt på skolen (frivillig!) og jobbet med oppgaven vi har, fikk jeg utrolig lyst på søppeldynga. Så på vei hjem stakk jeg innom kiwi for å kjøpe bittelitt godt, siden det er fredag og greier. Jeg plukket med meg litt ting mens jeg gikk gjennom butikken, og når jeg kom til godtehyllene kunne jeg ikke finne søppeldynga! Det var like før jeg bare kastet fra meg alle varene og gikk, men så hadde jeg så lyst på colaen at jeg lot være.

Men, så skulle jeg ta båten hjem da. (Legg merke til at jeg sier skulle, det er noe muffens allerede her). Bussen var litt sen, og jeg kom ned på kaien tre minutter før båten skulle gå. Der sto det en million mennesker, minst. Hurra, tenkte jeg. De som hadde bestilt billetter fikk komme på først (hva er det for en ordning liksom?), og så fikk den laange køen med de teitingene som ikke hadde bestilt begynne å gå ombord. Jeg sto selvfølgelig bakerst i denne køen, og var en av tretti stykker som ikke fikk komme med. De andre tjueni løp for å ta kystbussen. (Men hva med meg som ikke har penger til å ta buss da? hæ, hæ?!)

Neste båt går kvart på ni. Valget sto mellom å sitte på kaien sammen med to gamle damer som blåste røyk i fjeset på meg, eller drasse på de femhundre tonn tunge bagene mine. Jeg valgte det siste. Nå sitter jeg på hybelen igjen, drikker cola og får vondt inni meg av å tenke på at jeg skal drasse på de bagene hele veien ned til byn igjen. Tror jeg skal ta meg en tur på rema for å se om de har søppeldynga der, hvis ikke saksøker jeg Stavanger by tror jeg :)

Forsinkelser forfølger meg!

Igår tenkte jeg at jeg skulle blogge. Da klikka selvfølgelig internett, og jeg la meg tidlig fordi jeg ble så sur. Midt på natta ble jeg vekket av brannalarmen og gikk i søvne ned alle trappene og sto i resepsjonen sammen med alle andre før jeg la meg igjen.. Det var irrelevant. 

På søndag tok jeg og Charlotte båten fra Haugesund og tilbake til Stavanger. Denne gangen var det ikke så mange som var møtt opp for å si verken hei eller hadet, men det gikk greit. Båten ble stående en time i Haugesund for å vente på noen som kom med buss fra Bergen. De kunne nemlig ikke ta båt mellom Bergen og Haugesund, for der var det så mye bølger. Jeg hater bølger. Poenget er at vi kom evigheter for seint frem til Stavanger, og mannskapet sa “Då va me fremme i Stavanger… bedre sent enn aldri. Håpe dåkke vil reisa me oss en aen gang og.” Det var sent på kvelden og kaldt og mørkt og vi rakk ikke bussen engang, fordi vi var så forsinka.

Mandag var ikke bedre. Da skulle vi ta tog til Nærbø. Vi sto en halvtime på stasjonen uten at det kom noe tog. Selvfølgelig var det og forsinka. Etter langt om lenge og lengre om langt kom det et tog, og vi måtte kjøre i sneglefart (seriøst, sneglefart) hele veien, bare på grunn av noe ‘signalfeil blabla’.

Derfor sitter jeg på hybelen min og nekter å gå noe sted, siden alle transportmidler er ute etter meg.

Det blåser litt idag

Ikke at det er noe sjokk, egentlig. Det blåser jo alltid her. Men, det er litt irriterende når vi kunne hatt det varmt og fint, men så ødelegger vinden alt. Da jeg våknet hørtes det ut som om det var orkan og tordenvær utenfor, så jeg ble overrasket da jeg så at det var strålende sol. Jeg prøvde å være litt Marilyn Monroe, men det funka ikke helt, for i Haugesund blåser det fra alle kanter, på en gang. 

Idag skal jeg levere tilbake ting. Jeg har klart å få med meg noen nøkler jeg ikke skal ha, fra begge jobbene mine. Pluss litt andre ting jeg har lånt ganske lenge. Forresten har jeg hørt rykter om at de har lagt til bloggen min på favoritter på jobb. “Då kan me lesa bloggen te kristin hver dag”. Det er liksom bare masse bokforlag på de favorittene, og meg da. Hei jobb! 

Det er egentlig litt skummelt når folk treffer meg og sier at de leser bloggen min. Trodde ikke det var så mange som var innom. Jeg trodde de 200 treffene daglig var fordi mamma oppdaterer siden hvert femte minutt jeg.. Men, det er jo litt greit og da. Jeg trenger ikke snakke i sosiale sammenhenger, for folk har jo lest det før. Iha.

Opplever dere at folk sier at de leser bloggen deres?

Den negative tingen med sommeren..

Jeg hadde glemt den. Eller, sikkert egentlig fortrengt det så godt jeg kunne. Idag våknet jeg av en forferdelig lyd, en time før jeg egentlig skulle stå opp. Bz bz bz bz bz. Overalt! En eller annen teit veps hadde kommet seg inn det halvåpne vinduet mitt, og sang for seg selv rundt i hele rommet. Ugh. Og når jeg akkurat har våkna, da frister det ikke akkurat å løpe rundt i hele rommet for å klaske etter en veps. Jeg prøvde å sove med puta over hodet, men det fungerer aldri i lengden. Bz bz bz rundt hodet mitt. Jeg er sikker på at sånne bz’e-dyr bare må summe rundt hodet mitt når jeg sover. Så blir det stille noen sekunder. Man tenker “åh, endelig”. Men, så begynner de på an igjen. Jeg endte opp med å spille musikk på full guffe på iphonen. Vel, så høyt som det går an da..

Come see

Jeg gjør tydeligvis noe galt for tiden, for jeg har visst mista fire prenumenu-folk. Samma det. Da kan vi som er igjen kose oss for oss selv, iha.

Idag kom solen tilbake til Haugesund, herlig! Men, siden coolshop er slemme og ikke leverer solbrillene mine, må jeg myse mot sola, og det er jo ikke så gøy. Sola hadde vært ekstra gøy hvis jeg hadde noen fine solbriller å sole meg med. Jeg tror vi har godt av litt regn innimellom da, vi må jo ikke bli for bortskjemte heller, da setter vi jo ikke pris på sola når den er her? Men, håper virkelig at den holder et par dager nå! Er det fint vær hos dere idag?

Jeg og Simon var på mcdonalds idag. Det var masse fugler som ville ha pommesfrites av meg, og den ene lille spurven var så ivrig at han nesten fløy inn bilvinduet. Og da masse unger kom løpende mot oss, smilte jeg fint og strakte hånda etter russekortlommen… Jeg merka jo fort at jeg ikke hadde russebukse lenger da.

Slutt å spamme meg!

Jeg blir gal. Hver gang jeg logger på har jeg over 300 nye kommentarer. Jeg tenker liksom “uh, har jeg blitt så populær?” Og så oppdager jeg at ALT er spam, med mas om diet-phentermine-pil, eller noe sånn. Jeg kan merke den ene kommentaren som spam, men alle de 299 andre kommer fra ulike sendere. De har liksom ikke samme navn. Jeg kan prøve å blokkere epost-adressen, men ikke vet jeg hvordan jeg gjør det, og ikke vet jeg om de har samme. 

Jeg forstår det ikke. Igår slettet jeg de 299 teite kommentarene jeg hadde fått på dette innlegget. Nå er det kommet 370 nye. Det er jo ikke noe gøy å få så masse tullekommentarer, de tar jo over hele recent-comments-greia, og alt. Hvorfor meg? Hvorfor akkurat det ene innlegget? Jeg blir så trist.

Vintage hårpynt !

Charlotte og jeg har laget endel ny hårpynt til lillebutikk idag. Masse vintage-knapper omgjort til hårpynt, så jeg vil anbefale at dere tar dere en titt!

Sånn ellers har lillebror kjøpt surround-anlegg og hele huset rister – jeg bli gal. Rommet mitt ser ut som en søppelhaug og senga mi er full av paprikachips. Har dere det fint?

Jeg prøver.. tror jeg

Jeg må være verdensmester i å finne på unnskyldninger, til meg selv! Da jeg kom hjem idag satte jeg meg ned for å lese til årets sannsynligvis siste historieprøve, den teller litt óg liksom. Siden jeg kom hjem har jeg forsøkt å overbevise meg selv om at jeg “bare måååå…” ettellerannet først. Det er tydeligvis superviktig å bare lese alle nettaviser jeg kommer over. Det er også helt nødvendig at jeg leser litt i alle de uinteressante forumene som finnes på mote.no og sjekker om innleggene mine på pointblog er blitt godkjent. Verden går sikkert under hvis jeg ikke sjekker twitter hvert femte minutt, og facebook hvert tiende.
Når jeg er ferdig med det tenker jeg at nå, nå skal jeg lese. Meeeen, jeg må jo kanskje hente meg litt mat. Og kanskje sette på ovnen, og ta på meg en genser, og ta av genseren igjen. Så må jeg heller ikke glemme å rydde litt på pulten, og henge opp alle sløyfene mine. Da er jeg klar til å lese. Bare jeg får tatt på meg genseren igjen, og så må jeg bare sjekke bloglovin, det kan jo hende at noen har skrevet noe iløpet av de fire siste minuttene? Jeg blir gal av meg selv!

Egentlig burde jeg hatt et bilde av meg, med en engel på ene skulderen, og en djevel på den andre. Men noe sånn har jeg ikke tid til å lage nå.

.. Eller .. ?

Strange people

Da jeg var i stavanger kom ei jente bort til meg og begynte å snakke med meg, jeg så ut som et spørsmålstegn. “Kristin, sant? Du var på den der konferansetingen for noen år siden, ja, Du kjenner Andreas?” Eh, joda. “Går det fint med deg?” Heheh, mm, og med deg? Ja så bra …

Men jeg hadde null peiling på hvem hun var, jeg kan ikke huske å ha sett fjeset hennes. Kristin husker alltid fjes, hun husker navn, bosted, hvem folk er venner med og hva de liker. Jeg husker alt med folk, men med henne var det helt blankt. Det var helt forferdelig! Spørsmålstegnene ble så store at de gikk utenfor tegneserie-kanten min.

Er dere flinke til å huske folk? Og hva i all verden gjør dere hvis tilsynelatende fremmede folk snakker til dere?