For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.

Jeg er hjemme igjen fra Arena 2009. Egentlig hadde jeg tenkt å blogge, men det er utrolig hva man ikke får tid til når man har det gøy (og ikke har stikkontakt i teltet). Men, KRIK er så utrolig bra; idrettsglede, trosglede og livsglede.

Vi har vært på fantastiske teltmøter, og sunget til vi ikke hadde mer stemme. Hatt strålende sol og perfekt sørlandssommer. Sittet på veien midt på campingplassen sammen med hundrevis av ungdommer og hørt på radioen. Båret Håkon på ryggen gjennom hele campen og festet lavvoen med plastkniver. Spontan allsang midt på natta sammen med minst åtti andre, og danset som gale på torget. Tatt masse fine bilder og fått tildelt en egen aktivitet av aktivitetssjefen. 

Tusen fantastiske ungdommer samlet på ett sted måtte bare bli bra. Men at det skulle bli så bra hadde jeg aldri trodd.

Og forresten! Jeg har sett ekte oslo-sosser!:D Trodde de bare fantes sånn for morsomt på tv, men neeida.

Reiser på ferie, litt på sparket

Jeg og Charlotte har tatt ferien litt på sparket, og i overimorgen reiser vi på krik arena. Det skal bli fint å få dra på leir denne sommeren óg, siden jeg gikk glipp av action som jeg har vært på hver sommer de fem siste årene. Teltliv, nye mennesker, lovsang og finfin krik-stemning. Det blir nok superbra. Håper bare at sørlandet gir oss litt fint vær, for nå er jeg superlei av dette triste ’sommerværet’. Vi tar nok med oss macen, for det første må vi lade telefonene våre, for det andre er det vel moro med leir-updates?

Ellers har jeg funnet igjen den superkule playsuiten som jeg fikk av mormor for lenge siden fordi hun ville kaste den. Tror den har vært min tante sin. Uansett, den er kjempekul, og derfor følte jeg bare behovet for å dele den litt med dere. 

Har dere noen gang dratt på tur litt på sparket? 
Og for dere som synes jeg blogger litt lite for tiden, følg meg på twitter.

Looking at this photograph…

Jeg fant dette bildet nettopp, og jeg måtte smile litt. Ikke bare fordi jeg ser helt mongo ut der jeg står på hodet foran et skilt som sikkert ikke var satt opp for å varsle billister om meg. Eller, jo. Men fordi det ligger så mye fint rundt det. Det var i sommer (flaut å si det, siden det ser ut som om det var 2001), og vi var på leir, på vei tilbake fra badeland, og jeg hadde det skikkelig fint.

Charlotte og jeg hadde gått tur den natta, først til et jorde full av mygg, deretter til en tyggisautomat som det rant tyggiskuler utav, og vi samlet tyggis hele natta før vi gikk tilbake til teltet og sølte tyggis over hele gulvet. Naboguttene hadde telt med internett, vaffeljern og stor oppblåsbar madrass, så vi ville heller være hos dem og se på film på prosjektoren de hadde med seg og spise vafler. Det var så fint de dagene, med masse venner og kjekke møter og kul lovsang. Det er nesten det beste, å synge, sammen med tusen andre, og ingen hører hvor falskt jeg synger. Jeg vil synge alltid, hele tiden.

Dere? I sommer. Kan ikke vi lage oss en leirfestival-ting. Der kan vi ha et “barn i vegen”-skilt, vi kan bade, ha fint vær, være venner alle sammen og ha det helt flott? Det hadde vært fint.

Paint the town red

Vi kjørte fra Simon halv fire, jeg var hjemme fire, og sovnet halv seks. Klokka ti var jeg lys våken, og begynte å blø i nesa. Så jeg løp ut på badet, prøvde å få tak i dorullen, og mista den i do. Nice.

Nå spiller jeg fiskespillet mitt, det er litt kjedelig, og jeg har fryktelig lyst til å være kreativ igjen. Før lagde jeg masse kult, men nå har jeg liksom aldri tid. Tror jeg skal redigere film, fra krik-leiren i sommer. Det var fint det, sommer og sol og venner. Jeg og Charlotte robba en tyggisautomat, og teltnaboene våre hadde strøm, vaffeljern og internett. Fine dager. Og hvis jeg blir ferdig med filmen, da skal dere få se hvor fint det var. 

Den gamle harddisken min sier at jeg var veldig kreativ før. Sånn for lenge siden da, men allikevel:

Jeg vurderer å lage tskjorter, sånn når jeg får laget noe mer kreativt. Hadde det vært kult?

Humbled by your majesty

Jeg har ikke funnet ut hva jeg skal gjøre på nyttårsaften. Enda. eg vil være med kjæresten min, for det var jeg ikke i fjor. Men jeg vil også være med den beste jenta i verden. Vi får se.
I forfjor og i forforfjor var jeg på Explore. Leir, på lillehammer, arrangert av KRIK (kristen idrettskontakt). Ahh.

Det er bare så fint, hele greia. Vi tar buss tvers over landet i flere hundre timer, minst. Men det er jo så gøy. Jeg får meg alltid noen nye venner, uansett hvor plagsom de synes jeg er til å begynne med. Jeg elsker å ta buss.

På explore sover vi i store håkonshall, og våkner opp til musikk over anlegget og totusen ungdommer som lager mumlelyd. Jeg savner explore litt, med konge lovsang, snowboard i hafjell en stor vennegjeng og iskald luft. Spise middag mens jeg ser på 1500 ungdommer som gjør det samme, synge “Jesus, det eneste” sammen med dem under nattverden på nyttårsaften, og ikke minst fakkeltoget på nyttårsaften! Det er noe av det fineste jeg har vært med på i hele mitt liv. 1500 ungdommer, med hver sin fakkel, går i et laaangt tog opp til Lysgårdsbakken og setter dem sammen til et kors. Det er så nydelig.

Stå å klemme på alle de fantastiske vennene mine ved siden av flammekorset som synes for hele Lillehammer, mens rakettene smeller over hodene på oss, og de tusen andre som er der teller ned til det nye året. Ti, ni, åtte.. og jeg klemmer så hardt jeg kan på de fine folkene. Sju, seks, fem.. og store gnister daler fint ned fra himmelen og blander seg med snøfnuggene. Fire, tre,to.. og det begynner å bli litt vanskelig å holde seg på beina i den store, glatte nedoverbakken jeg står i og knuger meg fast til de fine menneskene. EN.. og vi roper, og detter, og ruller nedover. Forbi de flakkende flammene, forbi mennesker som ler og klemmer på hverandre, vi river med oss noen av dem på veien, men de bare ler. Og vi ender på flaten sammen med de tusen andre, og klemmer dem, selvom vi aldri har sett dem før. Og det er så fint, for de smiler, og klemmer tilbake, ønsker oss et godt nytt år og rakettene bare smeller og smeller, menneskene roper og ler, men allikevel er det som om alt bråket bare er fint, fordi alt er fint. KRIK er fint. Og Gud er fint, for å ha skapt noe så fint.

Vi finner tilbake til hverandre, vi bare tuller og ler og er så lykkelige at vi begynner å lure på om vi noen gang har hatt det så fint. Så tar vi sats, og vi kaster oss utenfor neste bakke, og den er bratt, men vi lander mykt på snøen, og hverandre.

Og vi løper lykkelige rundt i det hvite pudderet, og visste at 2007 skulle bli et fint år.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=u9DrNAaIews&hl=en&fs=1]

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=zwFBWSC93t4&hl=en&fs=1]

jeg trodde aldri jeg skulle plage dere med youtube-filmer igjen. sorry.
men disse har jeg redigert, fra explore 2007. kanskje jeg ikke burde ha vist dem, kanskje dere får komme litt for mye innpå meg, men det var bare så fint. [hvis dere ikke gidder å se alt må dere hvertfall se litt av del 2]