Beina i taket

Jeg trodde jeg kom til å få det mindre travelt når jeg flyttet til Stavanger. I fjor hadde jeg jo et par kor, et band og masse møter jeg skulle på. Men, jeg har ikke sittet så mye på hybelen denne uken akkurat. Er på skolen til langt på kveld, og er på møter i hytt og pine, og i helgen skal jeg i to bursdager, øve med band og synge med koret. Egentlig så liker jeg å ha ting å ta meg til, jeg er liksom bare sånn at jeg trives best når jeg er i farta og får gjøre ting. Men noen ganger er det jo herlig å ligge med beina i taket, høre på den nye cden til Paul Grønseth og spise frokostblanding.

Er dere sånn som meg som liker å ha ting og gjøre? Og hva gjør dere når dere skal slappe helt av?

That’s how it sometimes feels to be a girl

Noen dager starter dagen helt feil. Man sover lenger enn man egentlig burde, får det kjempetravelt og må spise frokostblandingen samtidig som man kler på seg. Himmelen er grå, det pøsregner og det finnes ingen klær i skapet som er bra nok. Rommet er totalkaos og man har ikke fått gjort leksene fordi man har rotet bort pennalet. Når man har klart å kave sammen alt man trenger til dagen og er på vei ut døren oppdager man at man egentlig er en time for tidlig ute.

Det man gjør da er å sette M2M på full guffe, bare fordi det minner om da man var ti år gammel og ville bli popstjerne, og synger med av full hals. Man tenker på alt det fine man har gjort i helgen, og alt det kjekke man skal gjøre iløpet av uka. Og man finner frem den røde sentrumsparaplyen som man har knabbet i haugesund. De er knallgode! Anbefaler alle å knabbe en paraply fra haugesund sentrum. (Til mamma: Det var Simon som tok den med seg!)

Hva gjør dere for å komme i bedre humør når dagen starter dårlig?

Det bortkomne Neshorn

Jeg gikk til butikken idag. Ante fred og ingen fare, før jeg oppdaget til min store forferdelse at neshornet mitt ikke lenger befant seg på nøkkelknippet! Mitt fine, lille, grå neshorn med øynene litt på skrå, fra london zoo, som har holdt meg med selskap i to år. Det er jo klart at jeg fikk litt panikk. Hadde det stukket av for å oppleve verden, eller hadde det lidd av omsorgssvikt og jeg hadde glemt den igjen et sted? Jeg kastet fra meg de nittini varene på butikken, og gikk for å lete etter Neshornet som var forsvunnet. Jeg lette langs hele veien hvor jeg hadde gått, og ropte etter neshornet mitt. Da jeg hadde gått langt og lengre enn langt, ble jeg ganske så lei meg, hva skulle jeg liksom gjøre nå? Kjøpe et nytt neshorn til å ha på nøklene?

Neshorn hadde stukket av, og gjort mange slemme ting som han ikke burde ha gjort. Men da jeg kom til hybelen igjen, satt han i gangen med bøyd hode og var veldig lei seg for alt det slemme han hadde rotet seg bort i.

Jeg tok imot ham med åpne armer, slaktet gjøkalvhamburgeren og så spiste vi festmåltid sammen. Jeg og Neshorn. For det er større glede her i Stavanger over én synder som vender om, enn over de nittini snille som ikke trenger omvendelse. Så det. Derfor må jeg fortelle alle om hvor glad jeg er for at jeg fant igjen neshornet mitt!

Populær for et lite sekund

Jeg som faktisk trodde i et lite sekund at de var der for å se på meg.. 
Og så har jeg stjålet bilder av h-avis / aleksander

Standing at the crossroads

Veiskiller kan være både bra og ikke fullt så bra. Hvordan kan jeg vite om jeg velger rett? Vil jeg noen gang finne ut om jeg gjorde det rette? Jeg burde bare hoppe i alt, men jeg vet ikke hvor langt det er ned, og det er resten av livet mitt som står på spill, og jeg har ingen idé om hva jeg skal gjøre. Noe bør skje snart, og jeg må bare sitte og vente, jeg kan ikke velge dette alene. I det ene sekundet sier hjertet mitt noe, i det neste sier det noe annet. Gi meg et tegn, anyone. Hvorfor må alle valgene komme på en gang?
Hva gjør dere når dere må ta vanskelige valg?

En dag av gangen

Jeg tror jeg har en tendens til å ikke tenke så langt frem i tid. Igår gikk det opp for meg at jeg om ikke så lenge faktisk må pakke tingene mine og flytte til en annen by. Den er ikke så langt borte, men allikevel. Jeg vet ikke hvor hybelen min ligger, og jeg vet ikke hvor skolen jeg skal gå på ligger. De siste månedene har jeg tenkt “det er da så lenge til”, men plutselig så er det ikke så lenge til allikevel. Det er så rart.

Må jeg ha med alle klærne mine? Jeg skal jo hjem ganske mye. Men, hva om jeg tenker “nå skulle jeg hatt den buksa”, da må den jo være der! Jeg er et rotehue, og det kommer til å bli enda verre til høsten. Kanskje jeg bare skal vente med å tenke på det, ta det senere engang.

Har noen av dere flytta? Hadde dere alt klart lenge før, eller tok dere det på sparket?

Vi får utrolige ting til å skje

Bare sånn siden jeg har glemt å si det, så er jeg bortreist denne uka. Jeg er på Gjøvik, på TT, tenåringstreff med masse herlige mennesker i en million varmegrader. Der er jeg leder for masse konfirmanter. Akkurat nå klatrer de ut vinduene, så jeg bør kanskje stoppe dem. 

Legger ut et par bilder jeg, så dere kan få litt innblikk i hvordan jeg har det. Selvom jeg har med macen så er det ikke mye tid til å sette seg ned for å blogge. Vet dere hva? Jeg har faktisk et liv jeg og. Hurra.

To søte mennesker

Idag har jeg vært på jobb, og jeg har shoppet litt. Nå sitter jeg barnevakt med disse to søte guttene. 

Hva gjør dere i helgen da folkens?

Ei stripa på kaien

“Eg å Charlotte tok oss ei stripa på kaien”. Mja, Haugesund er en fin by, til tider. Først lekte vi turister foran “fiskerne”, det er jo obligatorisk i Haugesund. Vi sto midt i fontenen og tok bilder av oss selv, folk lo av oss, men hva gjør vel det, fontenen var jo av.

Så kjøpte vi oss is på kaien. Det eneste dumme var at det var så varmt at isen smelta med en gang. Og jeg måtte holde isen til Charlotte mens hun snakket i telefonen. Det var is overalt, jeg lover. (Og hvis noen måtte lure, så er jeg stolt over at jeg klarte å fokusere med munnen på dette bildet. Hendene mine var jo fulle av is.)

Deretter vandret vi klissete opp til kirka, for å rigge litt. Litt dumt at jeg ikke har bilde av det hele når det var ferdig. For det ble ganske kult med masse moderne instrumenter og utstyr i den gamle kirka.

Ørjan sov på bakrommet, og jeg fant programmet for 100-års-jublieumet til kirka. Nå er den 150 år.

Syngingen og spillingen, og resten av greia gikk ganske fint, til tross for at vi aldri rakk å spille gjennom alle sangene på forhånd. Ingvild hadde andakt, og Ruben( kjendisen fra team hanne, høhø) sang, kjempeflinke! Etterpå koste vi oss med vafler, og kjekke folk, yeah.

Calling all angels

Jeg føler at jeg nesten har vært litt oversosial de siste dagene. Igår var jeg på bowling med ‘gamlegjengen’ min, og etterpå så vi film. Det var nesten så jeg vant i bowling, jeg er dritgod, de andre kaller det flaks. Idag har jeg vært på shopping med Charlotte og på Engler og Demoner-premiere med en annen gjeng med folk. Jeg bare lurer; Er det litt flaut å bli med en gjeng på kino, og finne ut når du kommer på kinoen at en av dem er kjæresten? Liksom, vi har ikke samme venner engang. Dessuten hadde vi bestilt to billetter for mye, så jeg måtte gå rundt i køen og spørre om noen ville kjøpe. Etterpå sto jeg utenfor kinoen og kastet popcorn overalt, og tok meg en liten dans. Og så skulle alle hjem. Kjedelige folk. Så da sitter jeg her i senga mi og har mest lyst til å danse i popcorn fremdeles.