-
Posted on June 21st, 2009
admin
Tenk å være en stor superbloggerkjendis!
Spise frokost på balkongen min og sminke meg med sponsede produkter.

Ta merkelige outfitbilder..

..før jeg drar på storshopping hele dagen.

Spise lunsj og drikke kaffe på kafé, gjerne samtidig som jeg blogger.

Kose meg ute i en park med søte, andre bloggere (Charlotte), ha på solbriller (fra coolshop.no!!!!!) og ikke være sponset i det hele tatt. Gjerne spise middag med andre bloggere óg.

Dra hjem for å ta bilde av noe av det jeg har kjøpt, liggende på gulvet.

Og så sitte oppe hele natta for å svare på mail, fikse avtaler, samarbeid og annonsering. Ta webcambilder av meg selv, og smile til mine supersøøøøte lesere. Og selvfølgelig holde en konkurranse hvor dere kan vinne nydelige premier fra sponsorene mine her, her, her og her og selvfølgelig her. Kanskje tilogmed ha en spørsmålsrunde, for ørtende gang, og svare på videoblogg mens jeg ser tomt ut i luften.

Ah, det må være et herlig liv. Eller hva?
Jeg tror jeg er den fødte superbloggerkjendis. Det er bare ingen som innser det.
-
Posted on May 11th, 2009
admin
Det er klart at ikke alle kan ha like mye oppmerksomhet hele tiden, det fant jeg og Charlotte ut i helga. Men, jeg har tenkt litt på det at det finnes noen personer som alltid er i sentrum, og noen som alltid står litt utenfor og ikke sier så mye. Akkurat der har jeg et lite problem, for jeg er begge deler. Noen ganger er jeg ropete og skrikete og hopper opp og ned, mens andre ganger sitter jeg litt for meg selv og smiler forsiktig. Alle kjenner til den personen som virker som verdens mest stille person, og man kan aldri tenke seg at denne personen noen gang kan snakke høyt eller gjøre noe morsomt.
Jeg synes det er så dumt óg. Alle vi mennesker er skapt forskjellig, noen har null problem med å hoppe rundt å ha alles øyne på seg, mens andre tenker gjerne at de har lyst til det, men ikke tør. Et par jeg kjenner har jeg sett på som ganske ‘kjedelige’. Foreksempel hvis vi leker en lek (jaha?), så er de aldri skikkelig med, de er ikke med i heiagjeng, ingenting. Men, så tenker jeg: Disse personene ser sikkert på seg selv som en artig person. Liksom, jeg har hatt mine perioder hvor jeg har vært temmelig anonym, men jeg har jo alltid sett på meg selv som ei skikkelig masete og hoppete jente. Det er bare det at når noen først har fått ‘makten’ til å være midtpunktet, så gir de den ikke fra seg. Og når noen har blitt stemplet som den stille og kjedelige, så er det utrolig vanskelig å bli kvitt det stempelet.

Så det jeg tenker da, er at selv om noen virker som om de er kjedelige og ikke har lyst til å være med på ting, så må man gi dem sjangsen. Alle er unike og det finnes ingen mennesker som har lyst til å leve på sidelinjen selvom de er litt mer sjenerte enn andre. Og hvis du kjenner deg igjen som den som ikke helt tør: Gjør det allikevel! Man kan ikke la andre styre hvem du er, når du egentlig er en annen. Ikke tenk at “det kan jeg ikke, for jeg er jo ikke sånn”. Selvfølgelig kan du!
-
Posted on February 27th, 2009
Kristin
Jeg har vært hos frisøren to ganger i mitt liv. Den ene gangen fordi jeg hadde farget håret knall-oransj/rødt like før konfirmasjonen min (det sto på pakken at det skulle gå ut etter et par vask!), og den andre gangen for å kvitte meg med den utrolig mørke brunfargen frisøren hadde klæsjet på for å dekke det oransje. Den siste gangen klippet også frisøren pannelugg som sto rett opp, og jeg gikk aldri til friøsren igjen. Jeg klipper håret mitt selv, og lar det være sin naturlige farge. Det sier seg selv at det ikke er så veldig fint.

Ikke er jeg flink til å klippe, og som regel pleier jeg å gå lei av å klippe når jeg har tatt den ene siden. Så håret mitt er litt lenger på andre siden. Jeg er heller ikke flink til å stelle håret, lage fine frisyrer og sånn, men idag klarte jeg å lage fin flette. Flinke meg. Helt uten hårspenner går fletten fint bort og ned, det varer nok i fire minutter til.
Jeg tror jeg skal ta permanent snart, litt krøller hadde nok gjort meg godt. Men jeg er litt redd for at frisøren skal si at håret mitt er stygt, flisete og langt og sånn. Hallo, det finnes viktigere ting enn hår. Jeg vasker det da i det minste. Ikke verst bare det.
Jeg ler av tittelen.
-
Posted on February 20th, 2009
Kristin
Ja, sommeren er helt forferdelig fin!
Varme, lyse, sene sommerkvelder. Saltvannshår, flytemadrasser, nye bekjentskaper, grønt gress, ballerinasko og grillmat. Leirer, festivaler, bussturer, latterkrampe, klemmer fra fremmede, telt, frokost på gresset og solbriller. Det er så fint å dra rundtomkring, i Norge, eller i utlandet. Oppleve nye steder, møte nye folk. Sitte foran på båten og kjenne vannet sprute på tærne. Myse mot sola og drikke lunka brus. Danse i varmt regn og rulle ned gressbakkene.
Februar, måneden vi lengter etter sommeren mer enn noen gang. November er grei, for det er jo snart jul. Januar går fint for det var nettopp jul. Men februar. Vinterferien er snart over og alt er mørkt og kaldt, og skolen er kav. Vi begynner å planlegge sommerferien, drømmer om alt det spennende vi skal gjøre. De fire månedene går altfor treigt. Men, tenk om vi alltid hadde hatt sommer? Hvis vi hadde hatt ferie hele året, alltid solskinn og varmt? Da hadde vi vel ikke satt like mye pris på sommeren?

-
Posted on February 13th, 2009
Kristin
Jeg pleier å være både ganske klumsete og uheldig, men det er mest fordi jeg pleier å være litt ukonsentrert og ikke følger helt med. Jeg går på dører og snubler i mine egne bein, og jeg tror det har mest med meg selv å gjøre. Det er litt morsomt at en dato liksom skal ha noe å si for at man er ekstra uheldig en dag. Jeg kan ikke huske at jeg har vært uheldig en fredag den trettende. Bortsett fra den gangen jeg syklet på en lyktestolpe, ganske vondt, men det var bare fordi jeg så en annen vei. Det var jo ikke min feil at stolpen sto midt i veien!

Til nå har jeg gått gjennom dagen uten å være spesielt uheldig. Bortsett fra at vi fikk gå fra skolen to minutter etter at bussen hadde gått og jeg måtte vente tjue minutter på busstoppet.
-
Posted on January 12th, 2009
Kristin
Kjæresten min hadde tenkt å være med meg litt idag, sånn før jeg skulle i kirka for å dirigere barnekoret mitt. Men så kunne han ikke allikevel, for han skulle på styremøte. Like etterpå ønsket læreren oss en god dag, og lurte på hva klassen skulle etter skolen. “Dåkke har vel jobb og lekser og sånn” sa hun, og jeg tenkte: “emm, nei“. Men de fleste i klassen har jo det, jobb, lekser og venner på ettermiddagstid.
Er det bare meg, eller er det sånn at kristne ungdommer generelt sett har mye flere varierte ting å gjøre på fritiden? Jeg dirigerer et kor, synger i et kor, leder et band og sitter i ganske mange styrer og utvalg. For noen år siden hadde jeg enda flere ting, da satt jeg også i flere klubbstyrer for ungdomsklubbene rundtom, og jeg var sjeldent hjemme en eneste kveld.
Selvfølgelig finnes det ikke-kristne som engasjerer seg og har masse å gjøre på fritiden, men det kan jo ikke være tilfeldig at kristne ungdommer som regler har en hel haug ting å gjøre? Jeg trives med de tingene jeg er med i. Jeg elsker å synge, og derfor er det fint å både ha et kor og et band å synge i, pluss å spille litt piano/synth. Jeg trives med å tilbringe fredags- og lørdagskveldene på et ungdomsmøte i en eller annen menighet, og ha det sosialt med masse folk uten å drikke. Jeg synes det er gøy å planlegge og gjennomføre arrangementer for barn og ungdom, selv om jeg ikke får lønn for det.
Hvis en er kristen er det jo naturlig at man har mer et fellesskap man hører til, menigheten og de som er med der. Det er ikke så mange ikke-kristne som havner 30 stykker hjemme hos en person, bare for å være litt sosiale. Det er det som er så fantastisk med å være med i et kristent miljø, og mange er med i flere óg. Jeg har sånn 4-5 miljøer med flere hundre i hvert, både rundtom i haugesund og på karmøy, og jeg elsker det.

Hva mener dere?
(wow, jeg stiller spørsmål)
Er dere enige i at kristne oftest har flere ting å gjøre på fritiden?
Er dere ikke-kristne med i noe slags miljø/fellesskap?
-
Posted on November 2nd, 2008
Kristin
Sant det er forskjell på det å være pen , og det å være fin ?
Hvis en gutt er pen, så er han litt sånn “perfekt” (sånn ørjan). Liksom at det ser ut som om noen har tegnet ham eller noe. Og alle synes at denne pene gutten er pen.
Men hvis en er fin, så er det litt mer opp til hver enkelt å avgjøre. Jeg synes kjæresten min er fin, men det er det ikke sikkert at dere synes. Hvis du skjønar kva eg meinar..
Simon og Jostein sa at det ikke var forskjell. Men det er det!
Sant jeg har rett?
(shit , jeg stilte et spørsmål i slutten av innlegget mitt!)

ojsann , nå la jeg ut et bilde av meg selv og. ikke fordi jeg er pen eller fin, men fordi håret mitt er ikke like langt på begge sider. Siden jeg klipper håret mitt selv, og går lei når jeg er ferdig med den ene siden.
æsj … jeg så bimbo-vardafjellvgs ut.
-
Posted on October 23rd, 2008
Kristin
Idag har jeg hatt od-dag, så jeg har ryddet hjemme. Jeg har spilt sims og nå leser jeg til prøve.
Hva har du gjort idag? Hva skal du imorgen? Har du hatt od-dag? Liker du sims? Har du noen prøver snart? Hvorfor har du ikke det? Gleder du deg til jul? Hva spiser du på julaften? Hvorfor det? Går du i kirka på julaften? Pleier du å ha på deg bunad på julaften? Hva skal du ha på deg hvis du ikke har bunad? Når bruker du bunaden din? Synes du det er fint med bunad? Liker du 17 mai? Hva er best med 17 mai? Hvor mange is spiser du den dagen? Liker du is? Hvilken is liker du best? Hvor mange dager i uka spiser du is? Liker du å trene? Hvorfor det? Hvorfor ikke? Hva synes du om gina tricot? Kjøper du masse på ebay? Hva synes du er best av knekkebrød og kneippbrød? Synes du at det er ekkelt å spise rett etter at du har tatt på deg neglelakk? Bruker du ofte neglelakk? Hvilken farge liker du på neglene? Biter du negler? Snakker du i søvne? Har du noen uvaner? Synes du at du blogger for sjelden? Blogger du for ofte? Blogger du for kjedelig? Hvorfor kritiserer vi andres måte å blogge på? Hvorfor kan ikke alle få ha bloggen sin sånn som de vil?
Hvorfor skriver jeg dette istedet for å øve på prøven min?

hvorfor legger jeg ut et bilde som ikke passer til innlegget ?
-
Posted on September 29th, 2008
Kristin
Jeg har tenkt litt over hvordan vi bare mister mer og mer av det gode, gamle, det som vi er vant til. Men vi kommer ikke på at det går sin vei. Det forsvinner og håper på at vi vil legge merke til at det er borte, og løpe etter det og gi det en god klem og ønske det velkommen tilbake.
men det gjør vi ikke.
Hva skjedde med det å sende små sammenkrøllede papirlapper mellom rekkene i klasserommet, gjemme lappene i blyantspisseren og tro vi er kjempelure?
Hva skjedde med å dra opp jakke-ermet og svare : “klokka er ca ti på”.
Nå skriver man til hverandre på facebook eller nettby i timene, og svarer “16:48″ når folk spør hva klokka er.
.. det er litt synd.

forresten: sjekk denne småmorsomme “oppfinnelsen” :)
-
Posted on September 26th, 2008
Kristin
Det er greit nok at folk gleder seg til julen, at det er bra og greit å være tidlig ute, og at butikkene tjener mer på å være tidlig med julevarer. Men når julemarsipanen kommer til butikkene i september?!…
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/09/26/548220.html
…da synes jeg at det begynner å bli litt teit. Slutten av oktober er greit, da er det snart november. Men hvis jeg hadde kjøpt meg en marsipangris imorgen, da hadde jo den gått ut på dato før det ble jul, hadde den ikke det? Jeg kommer ikke til å gjøre det, kjøpe marsipangris, for jeg liker ikke marspian, bare mamma sin hjemmelagede. Dessuten har jeg prinsipper, jeg kjøper ikke julesnop før i desember. Jeg kjøper ikke påskesnop mer enn to uker før påskeferien. Så det. Er det noen enige?

-