Kjæresten hører ikke på hva jeg sier!!

Nå har det seg altså sånn at jeg har bestemt meg for å ikke spise godteri denne uka. Ikke fordi jeg skal være så fryktelig sunn, eller fordi jeg er så redd for å bli feit, men fordi jeg har en liten mistanke om at min urene hud kan ha litt sammenheng med at jeg spiser godteri hver eneste dag… Eller, hvertfall mandag-fredag. I helgene spiser jeg ikke så masse, ironisk nok. MEN, jeg og denne kjæresten (baristaflesk), tok oss en tur på meny for å kjøpe noe godt. Jeg fant meg en mango og en flaske vann, og så kommer han med en lilla kartong med påskeegg. “Nei, Simon. Du ska ikkje ha påskeegg idag” sa jeg, ganske så høflig, og ba ham legge dem på plass igjen.

MEN hva tror dere skjer når vi kommer hjem?! Han tar opp den lilla kartongen fra posen, og nå sitter han og spiser påskeegg….. Ikke er det påske, og ikke er det så spesielt snilt når jeg ikke skal spise godteri heller. Jeg synes ikke de er så veldig gode da, egentlig, men det er uansett unødvendig! Slem baristaflesk.

Har dere hørt på maken til uoppdragen kjæreste? Kan ikke forstå hva jeg har gjort for at han har fått et så stort behov for å gjøre opprør! Mangoen min smaker litt granbar, så nå har jeg bare enda mer lyst på godteri…

Får trøste meg med et søtsak av et bilde. Meg og uoppdragne-påskeegg-fyr, på en av våre lykkeligere dager.
Har dere også så teite gutter eller?

Det aller, aller viktigste med en venn

Når man skal beskrive en god venn, beskriver man dem som ting som ‘en god lytter’, ’til å stole på’.. En som er oppmerksom og støttende, morsom og .. En som gir uten å forvente noe tilbake, som får deg til å smile når du har en dårlig dag. En som er ærlig, og som holder det de lover. En som holder på hemmeligheter og som unner deg all den lykke du kan ha.

MEN

Jeg har funnet ut hva som virkelig er det aller, aller viktigste med en god venn!
Samme skostørrelse!

Derfor vet jeg at Charlotte er min soulmate. 38/39 = ♥

Skoene ovenfor er Charlotte sine, og jeg gleder meg til jeg skal låne dem en dag. Hun har alltid stjålet mine sko, men endelig har hun også begynt å kjøpe seg skikkelige sko, så da kan jeg også låne meg noen fine noen.

Dere er enige, sant?

Skulle ønske …

Så var jeg tilbake i stavanger da. hipp hurra. Idag har jeg stort sett sittet sånn som dette med makaroniglasset mitt;

neida, ikke helt. Jeg har jobbet med skoleoppgaven og lest sakspapirer for møtet jeg skal på imorgen. Men det er ikke såå spennende at det tar helt av liksom. Jeg skulle ønske jeg hadde litt mer å ta meg til, sånn at ikke makaroni ble dagens høydepunkt..

..Jeg skulle ønske jeg hadde en sånnen å sitte i armkroken på.

Og så skulle jeg ønske jeg hadde en sånn til å spise middag sammen med og snakke tull.

Det hadde heller ikke gjort noe hvis jeg hadde bodd i nærheten av noen sånne, så de kunne stikke hodet inn døren innimellom, kanskje også komme inn og bake kake og se en film.

Er det noen i stavanger som vil være venn med meg? Det er nesten så jeg er litt seriøs óg..

Hvorfor kan ikke alle bare bo samme sted? Så slipper man å savne. Hver dag burde vært som en sommerleir; full av glade venner, sol og bare kos. Ikkesant?

Lakrisbåter og venner

Nå sitter jeg her meg de to beste menneskene i hele verden. Vi har leid film og kjøpt oss altfor masse snop og greier, hvertfall altfor masse til å være tirsdag. Daimsjokolade, lakrisbåter, tomjerry-kjeks, cola og søppeldyngafisker (namm<3)

Imorgen skal jeg bare spise sunne ting, så da veier jo det opp for mine synder idag, sant? Ja, flott! Det må da være lov å kose seg litt , selvom det ikke er helg. Vi lever bare en gang og alt det der… Dessuten har jeg jobbet ca hele dagen med skoleoppgaven min, så flink er jeg.

Meg og mine to søtiser. Egentlig hadde jeg et litt finere bilde, men photoshop lagret en tom fil oppå det bildet, så da ble dette reserveløsningen.

Jeg har forresten begynt med “ukens blogg” hvis dere ikke har merket det. Forrige uke var det desired, og denne uka er det piahysj. Ukens blogg blir å finne i sidemenyen, så det er bare å følge med for å oppdage nye, fine blogger !

Hva gjør dere i kveld?

Have a story that will shake your soul

Nå har jeg spist god kveldsmat hos kjæresten min, og nå sitter jeg, Simon, Ester og David og kikker på steder som hadde vært kjekke å dratt i påsken. Miami, N.Y, Gran Canaria… Hvem er det som drar til varmere steder i påsken da? (Svar; Simon, for han er så dårlig på ski). Vi er ganske søte da, gogjengen, som alltid sitter med hver sin mac, nynner på alle sanger vi kan komme på, ler av hverandre og bytter på å leke med ‘lillebror’.

Søsknene Dahl med kjærester, pluss babyklumpen i midten som ikke er så liten lenger. .
(..som har grabbet godt tak i både mitt og Ester sitt hår på bildet. Dere skulle sett bildet som ble tatt to sekunder senere. Ganske morsomme grimaser..)

I kveld var vi på korøvelse med Message, ungdomskoret vi synger i. Vi er faktisk veldig flinke, kan sikkert legge ut en film eller noe en gang. Her er bilde fra vi sang en gang i desember, veldig få som var der den dagen tydeligvis, men meg som solist og greier..

Noen som har tips til fiine, og litt billige, varme steder å reise? Og; Er det flere som har så søt ‘familie’ som meg?

Det har skjedd et mirakel

Ja virkelig. Igår, på julebordet, hadde jeg ikke en eneste farge på antrekket mitt, bare svart. Jeg har liksom alltid vært den som tropper opp i minst 5 farger på en gang, men igår var alt svart, utenom de knallblå skoene mine da. Men, svart er jo egentlig ganske fint, fant jeg ut. Julebordet var kjempekoselig, med masse folk jeg ikke ser så mye lenger. Vi hadde quiz, og selvfølgelig vant mitt lag. Seriøst, selvfølgelig. Jeg har aldri tapt en eneste quiz! I fjor hadde vi quiz mot hele skolen, og mitt lag vant. Vi vant også på julebordet i fjor, ja, alltid… Så neste gang dere skal ha quiz, spør om jeg vil være på laget deres. Hm, nå satte jeg visst ganske høye forventninger til meg selv.

Jeg skal på julebord imorgen også, jeg, og da skal jeg ha den fine, grønne kjolen min på meg. Gledermeg. Og vi skal ha Dronning Maud-pudding, namnamnam. Håper alle har smakt det? De som ikke har det har virkelig gått glipp av noe!

These shoes are not made for walking

Helgen har vært så fin. På lørdag var jeg i bursdagselskap til Ingunn, og det var utrolig koselig. Alle var så fine, og alle er så fine mennesker at alt var bare kos. Det eneste dumme var at jeg ikke tok noen bilder, men søte Marie har et par. Store deler av selskapet gikk ut på å prøve skoene mine for å finne ut om det var to venstresko, eller om de var sånn som de skulle. Jeg tror vi konkluderte med at det var to venstresko, men at det ikke gjorde noe for det syntes ikke når jeg hadde dem på meg, bare på alle andre. De er hvertfall superfine, og jeg betalte 100 kr for dem, så det får bare våge seg at det er to venstresko.. Jeg trenger jo ikke gå på dem, bare sitte i ro og se fin ut :)

Igår var det pinnekjøtt til middag, og etterpå tok jeg og Simon julekortbilder av lillebroren hans. Eller, det var vel Simon som tok bilder, mens jeg, Ester, David og mammaen, hoppet rundt og laget rare lyder for å få ham til å smile. Det er forresten ikke så lett å få en (nesten)-ettåring til å sitte i ro, hvertfall ikke når en av hans store interesser er lys, og det er lyskastere overalt ..
Etterpå tok vi noen “Søsknene-med-kjærester”-bilder, og de ble mislykka, alle sammen. Men kanskje jeg kan legge et ut, hvis Simon vil sende de til meg da..

Forresten.. Siden mamma ba meg rydde i skoene mine, og jeg kvittet meg med opptil flere par, var det bare på sin rett å kjøpe fire nye par. De var billige, så da var det greit. Ikkesant?

What a night!

Igår hadde jeg det så supert at jeg er helt supergira fremdeles. Klarte ikke sovne før klokken var 05 fordi jeg var helt i taket. Så mange fantastiske mennesker på ett sted, det må jo bare bli bra. Jeg var på PitStop, arrangementet jeg laget plakat for, og det var så gøy å se igjen mange av de vennene som har flyttet bort, som kom innom. Det var kafé, show, forskjellige aktiviteter og bare kooos. Benedicte skulle egentlig lede showet, men hun var egentlig litt syk, så det endte opp med at jeg ledet det litt på sparket, men det gikk jo fint.

Jeg gleder meg allerede til neste gang, om en måned. Da skal jeg og Charlotte synge, med gutta fra bandet jeg var med i i fjor, det blir nok supert å spille sammen igjen! Åh, men ja. Fantastisk kveld. Jeg skal ikke legge ut bilder fra selve PitStop tror jeg, litt personvern kan jeg jo ha, men her er hvertfall jeg og de to beste jentene i verden;

Håper det er flere enn meg som blir litt supergira etter en bra kveld, eller helg eller uke for den saks skyld?

Det bortkomne Neshorn

Jeg gikk til butikken idag. Ante fred og ingen fare, før jeg oppdaget til min store forferdelse at neshornet mitt ikke lenger befant seg på nøkkelknippet! Mitt fine, lille, grå neshorn med øynene litt på skrå, fra london zoo, som har holdt meg med selskap i to år. Det er jo klart at jeg fikk litt panikk. Hadde det stukket av for å oppleve verden, eller hadde det lidd av omsorgssvikt og jeg hadde glemt den igjen et sted? Jeg kastet fra meg de nittini varene på butikken, og gikk for å lete etter Neshornet som var forsvunnet. Jeg lette langs hele veien hvor jeg hadde gått, og ropte etter neshornet mitt. Da jeg hadde gått langt og lengre enn langt, ble jeg ganske så lei meg, hva skulle jeg liksom gjøre nå? Kjøpe et nytt neshorn til å ha på nøklene?

Neshorn hadde stukket av, og gjort mange slemme ting som han ikke burde ha gjort. Men da jeg kom til hybelen igjen, satt han i gangen med bøyd hode og var veldig lei seg for alt det slemme han hadde rotet seg bort i.

Jeg tok imot ham med åpne armer, slaktet gjøkalvhamburgeren og så spiste vi festmåltid sammen. Jeg og Neshorn. For det er større glede her i Stavanger over én synder som vender om, enn over de nittini snille som ikke trenger omvendelse. Så det. Derfor må jeg fortelle alle om hvor glad jeg er for at jeg fant igjen neshornet mitt!

Standing at the crossroads

Veiskiller kan være både bra og ikke fullt så bra. Hvordan kan jeg vite om jeg velger rett? Vil jeg noen gang finne ut om jeg gjorde det rette? Jeg burde bare hoppe i alt, men jeg vet ikke hvor langt det er ned, og det er resten av livet mitt som står på spill, og jeg har ingen idé om hva jeg skal gjøre. Noe bør skje snart, og jeg må bare sitte og vente, jeg kan ikke velge dette alene. I det ene sekundet sier hjertet mitt noe, i det neste sier det noe annet. Gi meg et tegn, anyone. Hvorfor må alle valgene komme på en gang?
Hva gjør dere når dere må ta vanskelige valg?